'Cartogrophy of Darkness' is a transclusive, collective research platform dedicated to exploring universalisms and the unity of knowledge in our highly obfuscated, crisis-ridden age. The platform is comprised of a triad of spaces: a map, a repository and a periodical.

«خريطة الظّلام» هي منصّة بحثيّة تشاركيّة تستقصي مفاهيم العالميّة والاتحاد المعرفي من منطلق الزمكانيّة الآنية، المتأزمة والمبهمة. تتكون المنصّة من ثلاثيّة حيزيّة تضمُّ خريطة وحاوية وسلسلة.

☄︎ The Physics of Death in Gaza

☄︎ فيزياء الموت في غزة

Published

14 June 2024

Contributors

Qasem Waleed El-Farra

is a physicist and a writer based in Gaza.


Still from an unattributed video showing the scale of the destruction of one of the buildings of the Islamic Univeristy of Gaza that has been repeatedly targetted by Israeli airstrikes since October 2023 and before

 

🔳 Scroll to read the text in

⤵ Arabic,⤵ English,⤵ Urdu,⤵ German,

⤵ Portuguese, ⤵ Norwegian, ⤵ Spanish and ⤵ Italian 🔳

✵✵✵

فيزياء الموت في غزة

 

تقوم الفيزياء على المساءلة.

المساءلة حول أصل الكون.

المساءلة حول طبيعة الزمن.

المساءلة حول طبيعة المادّة.

كفيزيائي مقيم في غزة، تعلمت أن أطرح الأسئلة التي تتحدى فهمنا للعالم.

عندما التحقت بقسم الفيزياء في الجامعة الإسلامية في غزة في عام ٢٠١٧، كل ما أردت فعله هو تخيّل كوننا العظيم والتعمّق في الواقع الموجود تحت المظهور؛ تلك الجزيئات دون الذرية التي تشكّل الحياة.

ولكنني تلقيت تعليماً يفوق كل ما كنت أترقبه.

كوني فيزيائيًا في غزة، أدركت أن هذا المجال يفسّر أكثر بكثير من مجرّد ألغاز الطبيعة حيثما يثير التساؤلات حول حياتي كفرد محاصر يعيش تحت الاحتلال.

خلال السنتين الأوليين من الدراسة، تعلّمت أنّ امتلاك سؤال جيد أفضل من امتلاك إجابة عبقرية. إنّ الأسئلة تفتح الأبواب، وأمّا الأجوبة، فتغلقها.

ولكي افك الحصار الإسرائيلي، سأحتاج الى امتلاك أسئلة استثنائية.

السير تحت ضوء القمر

خلال سنتي الثالثة، حضرت محاضرة عن فيزياء الكم للأستاذ سفيان تايه. قال إنه ليس علينا دائمًا أن نستقصي المجهول لنوسّع فهمنا للكون. تارةً، ما علينا سوى التمسّك بأبسط الأشياء التي نقتنها أو نفعلها، مثل السير تحت ضوء القمر.

ركزت هذه الفكرة على خلق صلة بيننا نحن البشر وبين فيزياء الحياة.

ثم، في كانون الأوّل الماضي، قتلت إسرائيل سفيان تايه وعائلته في غارة جوية على جباليا، شمال قطاع غزة.

عندما أمرت إسرائيل بالإخلاء الجماعي لشمال قطاع غزة، رفض تايه الفرار جنوبًا. وبدلاً من ذلك، غادر منزله في مدينة غزة وانتقل إلى الشمال، إلى منزل عائلته في جباليا.

لم يكن تايه أستاذًا متميزًا في الفيزياء فحسب، بل كان رئيسًا لجامعتنا أيضًا.

كان مخلصًا لأبحاثه العلمية بقدر ما كان مخلصًا لطلابه، حيث كان يشاركهم كل ما لديه من علم. لقد كانت خسارة كبيرة، حيث امتد تأثيره إلى مجالات أخرى مثل الهندسة وتكنولوجيا المعلومات.

قوة الاهتزازات

عندما سمعت مجددًا في كانون الأوّل أن إسرائيل قتلت أستاذة فيزياء أخرى وهي ختام الوصيفي، تحطّمت مشاعري مجدداً. قد اغتالوها هي وزوجها محمود أبو دف، العميد السابق لكلية التربية في الجامعة الإسلامية في غزة.

أخبرتني علياء الشوا، استاذة زميلة في قسم الفيزياء، كيف مهدّت ختام الوصيفي الطريق أمام العديد من الفيزيائيات في غزة.

كانت الوصيفي رئيسة قسم الفيزياء خلال فترة دراستي، وسررت بمعرفتها من خلال مخيّم صيفي ساعدت في تنظيمه لطالبات المرحلة الثانوية. كنّا ندعو الطلاب إلى قسمنا ونتعاون في إجراء التجارب والمشاريع.

أطلقنا على المخيم اسمعلماء مبدعون رغم الحصار“.

أتذكر كيف عندما كنت احضر للعرض التقديمي الذي نويت أن أقدّمه للطلاب، رأيت الوصيفي تحدّق بي.

لطالما أعجبت بتواصلها مع طلابها على المستوى الشخصي. سألتني عما إذا كنت أستمع إلى الموسيقى لتهدئة نفسي.

فأخبرتها أن ذلك كان جزءًا من العرض التقديمي عن الاهتزازات، وكيف أن الاهتزازات عنصر مهم في الحياةفكلما ارتفعت طبقة الصوت، اقتربنا من اختراق البوابات المغلقة.

إنّ الاحتلال نمط في الفضاء

لقد قتلت إسرائيل المزيد من أساتذة الفيزياء منذ كانون الأوّل ٢٠٢٣، من بينهم حاتم الغمري وإبراهيم قدّورة.

وتشير التقديرات إلى مقتل ٩٥ أستاذًا جامعيًا منذ تشرين الأول، رغم أنني متأكد من أن الرقم الحقيقي أعلى من ذلك.

غالبًا ما أفكر في كلمات سفيان تايه. حول سد الفجوة بين عالم الفيزياء السامي والتجارب الإنسانية اليومية.

خطر لي أنه في حين أن الفيزياء تفسّر قوانين الحركة من حيث قوة الدفع والكتلة والجاذبية، فإن الفيزياء في غزة تفسر قوانين الحركة من حيث الاحتلال والعدوان والاستعمار.

يقول علماء الفيزياء أن الحركة هي نمط في الفضاء، بينما العمليّة فهي نمط في الزمان.

وبالمثل، فإن الاحتلال هو نمط في الفضاء. وهو يتجلى في الأشكال نفسها مرارًا وتكرارًا، حيث يدّعي الاحتلال السيطرة على أرضٍ معيّنة ويمارس العنف على تلك الأرض.

أدرك أن الفيزياء في غزة مختلفة.

لقد علمتني الفيزياء كيف أحسب بدقّة سرعة الصاروخ أثناء ارتطامه بالأرض. لكنها لم تعلمني كيف أحسب التداعيات إذا استهدف ذلك الصاروخ منزلي.

علمتني الفيزياء أنّ عندما تكون كثافة جسم ما أقل من كثافة الماء، فإنه سيطفو على السطح، مثل صناديق المساعدات التي اسقطوها من الطائرات. لم تعلمني أن الناس قد يغرقون وهم يحاولون الوصول إلى تلك المساعدات.

هل تنطبق القوانين الكلاسيكية للحركة على غزة، حيث تتقدم حرب الإبادة الإسرائيلية الحالية في مسار معيّن، في الزمان والمكان المطلقين؟

أم أن مبدأ عدم التأكّد قد تغلب على السؤال الفلسطيني وقضى على مفهوم المسار؟

لماذا أشعر بأنني كبرت ٢٠ عامًا منذ شهر تشرين الأوّل ٢٠٢٣، في حين أن التمدد الزمني على الأرض لا يمكن أن يتزايد بهذا الأثر؟

الآن وقد طرحتُ هذه الأسئلة، فتحتُ أبوابًا جديدة لا يمكنني إغلاقها.

الحياة مختلفة الآن بعد أن قتلت إسرائيل أساتذتي. أشعر أن المعرفة محاصرة خلف بوابات لا يمكن فتحها.

علمني أساتذتي فيزياء الحياة. أما إسرائيل فتجبرني على تعلّم فيزياء الموت.

✵✵✵

 

The Physics of Death in Gaza

 

Physics is based on questioning.

Questioning the origin of the universe.

Questioning time.

Questioning the nature of matter.

As a physicist based in Gaza, I have been taught to ask questions that challenge our understanding of the world.

When I joined the physics department at the Islamic University of Gaza in 2017, all I wanted to do was to imagine our great universe and to delve into the reality that exists beneath the surface, those subatomic particles that form life.

But I’ve received an education that surpasses anything I could have ever anticipated.

Being a physicist in Gaza has made me realize that this field explains so much more than the mysteries of nature. It also raises questions about my life as a besieged individual living under occupation.

Throughout my first two years at the university, I learned that having a good question is better than having a genius answer. Questions open gates; answers close them.

And for me to break the Israeli blockade, I would need to have extraordinary questions.

Walking under moonlight

During my third year, I attended a lecture on quantum physics by the professor Sofyan Taya. He said that we don’t always have to explore the unknown to widen our understanding of the universe.

Sometimes, he said, we only have to cling to the simplest things we have or do, such as walking under the moonlight.

The idea was to create a connection between us humans and the physics of life.

Then, last December, Israel killed Sofyan Taya and his family in an airstrike on Jabaliya, northern Gaza.

When Israel ordered the mass evacuation of the northern Gaza Strip, Taya refused to flee south. Instead, he left his house in Gaza City and moved even farther north, to his family home in Jabaliya.

Taya was not only a distinguished professor of physics, he was also the president of our university.

He was as devoted to his scientific research as he was to his students, sharing with them all of his knowledge. It was a significant loss, as his influence spread across other fields, like engineering and information technology.

Power of vibrations

When I heard again in December that Israel had killed yet another physics professor, Khitam Elwasife, I was similarly devastated.

She was killed along with her husband, Mahmoud Abu Daf, the former dean of the faculty of education at the Islamic University of Gaza.

Alia Alshawwa, a fellow teacher in the physics department, told me how Khitam Elwasife paved the way for many female physicists in Gaza.

Elwasife had been head of the physics department during the course of my studies, and I knew her through a summer camp that she had helped arrange for secondary school students. We invited the students into our department and collaborated on experiments and projects.

We called the camp Creative Scientists Despite the Siege.

I remember I had been preparing for my presentation that I planned to give to the students and I saw Elwasife staring at me.

I always admired her connecting with her students on a personal level. She asked if I was listening to music to calm myself.

I told her that it was part of the presentation on vibrations, about how vibrations are an important component of life – the higher the pitch, the closer we are to breaking through closed gates.

Occupation is a pattern in space

Israel has killed even more physics professors since December 2023, Hatem al-Ghamri and Ibrahim Qadoura among them.

It is estimated that 95 university professors have been killed since October, though I am sure the real figure is higher.

I often think of Sofyan Taya’s words on bridging the gap between the lofty world of physics and daily human experiences.

It occurred to me that while physics explains the laws of motion in terms of momentum, mass and gravity, physics in Gaza explains laws of motion in terms of occupation, aggression and colonialism.

Physicists say that motion is a pattern in space, while a process is a pattern in time.

Occupation is, correspondingly, a pattern in space. It manifests itself in the same forms repeatedly, claiming a certain territory and inflicting violence on that territory.

I realize that physics in Gaza is different.

Physics taught me how to accurately calculate the velocity of a rocket as it hits the ground. But it didn’t teach me how to calculate the fallout if that rocket targeted my house.

Physics taught me that when the density of an object is less than that of water, it will float on the surface, like aid boxes dropped from planes. It didn’t teach me that people might drown trying to reach that aid.

Do the classical laws of motion apply to Gaza, where the current Israeli genocidal war advances in a certain path, at absolute time and space?

Or has the uncertainty principle overcome the Palestinian question and eradicated the concept of trajectory?

Why do I feel I have aged 20 years since October 2023, when, on earth, time dilation cannot be that significant?

Now that I’ve raised these questions, I have opened new gates that I can’t close.

Life is different now that Israel has killed my professors. Knowledge feels trapped behind unopenable gates.

My professors taught me the physics of life. Israel, on the other hand, is forcing me to learn the physics of death.

✵✵✵

غزہ میں موت کی طبیعیات

 

فزکس کی بنیاد سوالات ہیں

کائنات کی ابتدا پر سوال

سوال کرنے کا وقت

مادے کی نوعیت پر سوال

غزہ میں مقیم ایک طبیعیات دان (فزکس اسپیشلسٹکے طور پر، مجھے ایسے سوالات پوچھنا سکھایا گیا ہے جو دنیا کے بارے میں ہماری سوچ کو چیلنج کرتے ہیں۔

جب میں نے 2017 میں غزہ کی اسلامی یونیورسٹی میں طبیعیات کے شعبے میں ایڈمیشن لیا تو میں صرف اتنا چاہتا تھا کہ ہم اپنی عظیم الشان کائنات کا تصور کریں اور اس حقیقت کو تلاش کریں جو اس میں پوشیدہ ہے، وہ بنیادی ایٹمی ذرات جو زندگی کو وجود میں لاتے ہیں۔

لیکن میں نے ایک ایسی تعلیم حاصل کی جو ہر چیز کو پیچھے چھوڑ دیتی ہے جس کی میں کبھی توقع بھی نہیں کر سکتا تھا۔

غزہ میں طبیعیات دان ہونے کی وجہ سے مجھے یہ احساس ہوا کہ یہ میدان، فطرت کے اسرار سے کہیں زیادہ وضاح ہے۔ یہ میری زندگی کے بارے میں بھی سوالات اٹھاتا ہے جو کہ میں ایک محصور فرد کی حیثیت سے اس قابض سرزمین میں گزار رہا ہوں۔

یونیورسٹی میں اپنے پہلے دو سالوں کے دوران، میں نے سیکھا کہ ایک اچھا سوال کرنا ایک باصلاحیت جواب دینے سے بہتر ہے۔ سوالات سے دروازے کھلتے ہیں جبکہ جوابات ان کو بند کر دیتے ہیں۔

اگر بات کروں اس اسرائیلی فوج کی ناکہ بندی کی جسے توڑنے کے لیے، مجھے غیر معمولی سوالات کرنے کی ضرورت ہے۔ جیسے

 چاندکی چاندنی میں چلنا

جب میں یونیورسٹی کے اپنے تیسرے سال کے دوران، پروفیسر صوفیان تایا کے  کوانٹم فزکس کے ایک لیکچر میں شرکت کی۔ جس میں انہوں نے بتایا کہ ہمیں کائنات کے بارے میں اپنی سمجھ کو وسیع کرنے کے لیے ہمیشہ پوشیدہ کو تلاش کرنے کی ضرورت نہیں ہے۔

کبھی کبھی، ہمیں صرف ان بنیادی چیزوں سے چمٹے رہنا پڑتا ہے جو ہمارے پاس ہیں یا جن سے ہمارا تعلق ہے، جیسے چاند کی چاندنی میں چلنا۔

سوچا تو یہ تھا کہ ہم انسانوں اور زندگی کی طبیعیات کے درمیان رابطہ قائم کریں گے۔ لیکن ایسا ہوا نہیں۔ 

بلکہ، گزشتہ دسمبر اسرائیل نے شمالی غزہ کے شہر جبالیہ پر ایک فضائی حملے میں سفیان تایا اور ان کے خاندان کو شہید کر دیا۔

جب اسرائیل نے شمالی غزہ کی پٹی سے بڑے پیمانے پر لوگوں کو دربدر کرنے کا حکم دیا تو تایا نے جنوب کی طرف پناہ لینے سے صاف انکار کر دیا اور غزہ شہر میں اپنا گھر بار چھوڑ کر شمال کی طرف، جبالیہ میں اپنے آبائ گھر منتقل ہو گئے۔

تایا نہ صرف فزکس کے مایا ناز پروفیسر تھے بلکہ وہ ہماری یونیورسٹی کے صدر بھی تھے۔

وہ اپنی سائنسی تحقیقات کے لیے جتنے وقف تھے اتنا ہی وہ اپنے طالب علموں سے قریب تھے، ان کا اپنے علم کو اپنے شاگردوں کے ساتھ بانٹنا ہی ان کی زندگی کا مقصد تھا۔ تایا کے اسی اثر و رسوخ کی وجہ سے انجینئرنگ اور انفارمیشن ٹیکنالوجی جیسے دیگر شعبوں میں ان کا ایک نام تھا۔ ان کا ہم سے بچھڑنا ایک سانحہ سے کم نہیں ہے۔ 

 وآبیرشن کی طاقت

ابھی میں اس سانحہ سے سنبھلا نہیں تھا کہ میں نے دسمبر میں دوبارہ سنا کہ اسرائیل نے فزکس کی ایک اور مایا ناز پروفیسر خاتم الواصف کو شھید کر دیا ہے۔ میں بری طرح پھر سے ٹوٹ گیا تھا۔

وہ اپنے شوہر محمود ابو داف کے ساتھ شھید ہو گئی تھیں، جو غزہ کی اسلامی یونیورسٹی میں فیکلٹی آف ایجوکیشن کے سابق ڈین تھے۔

شعبہ فزکس کی ایک اور استاد عالیہ الشواہ نے مجھے بتایا کہ کس طرح خاتم الواصف نے غزہ میں بہت سی خواتین  کے لیے طبیعیات کے شعبے میں راہ ہموار کی۔

الواصف میری پڑھائی کے دوران شعبہ فزکس کی سربراہ رہ چکی تھی، اور میں ان سے سمر کیمپ کے دوران ملا تھا کہ جب وہ سیکنڈری اسکول کے طلباء کے لیے انتظامات کر رہی تھی۔ ہم نے طلباء کو اپنے ڈپارٹمنٹ میں مدعو کیا تاکہ تجربات اور منصوبوں میں ہم سب مل کر کام کرسکیں۔

ہم نے تمام تر مشکل حالات کے باوجود ایک کیمپ قائم کیا جس کا نام رکھاتخلیقی سائنسدان محاصرے میں۔ 

مجھے اچھی طرح یاد ہے کہ میں اپنی پریزنٹیشن کی تیاری کر رہا تھا جو میں نے طلباء کو دینے کا ارادہ کیا تھا اور میں نے دیکھا کہ الواصف مجھے بڑے غور سے دیکھ رہی ہیں۔

میں نے ہمیشہ سے انہیں اپنے طلباء کے ساتھ انفرادی طور پر جڑے ہوئے دیکھا جو کے میرے لیے ایک سبق سے کم نہیں۔ اسی دوران انہوں نے مجھ سے پوچھا کہ کیا تم خود کو پرسکون رکھنے کے لیے موسیقی سنتے ہو۔

تو میں نے انہیں بتایا کہ ہاں یہ سچ ہے اور میں نے اپنی پریزنٹیشن میں اس کا ذکر کیا ہے۔ موسیقی بھی تھرتھراہٹ کی ایک قسم ہے اور کس طرح زندگی کا ایک اہم جز ہےپچ جتنی اونچی ہوگی، ہم بند دروازوں کو توڑنے کے اتنے ہی قریب ہوں گے۔

اسی طرح خلا میں کسی جگہ کا خالی ہو نا بھی ایک طرزِ عمل ہے۔

پیشہ خلا میں ایک نمونہ ہے۔

ایک اندازے کے مطابق اکتوبر سے اب تک یونیورسٹی کے کئی پروفیسرز مارے جا چکے ہیں۔ اسرائیل نے دسمبر 2023 سے لے کر اب تک فزکس کے پچانوے اور اس سے بھی زیادہ پروفیسرز کو شھید کیا ہے، ان میں حاتم الغامری اور ابراہیم قدورا بھی شامل ہیں۔ حالانکہ مجھے یقین ہے کہ اصل تعداد اس سے کہیں زیادہ ہے۔

میں اکثر صوفیان تایا کے ان الفاظ کے بارے میں سوچتا ہوں جو وہ فزکس کی بلند و بالا دنیا اور روزمرہ کے انسانی تجربات و خیالات کے درمیان حائل ہیں اور وہ کس طرح ان کو آپس میں جوڑتے تھے۔

بعض اوقات مجھے یہ محسوس ہوتا ہے کہ جہاں طبیعیات رفتار، کمیت اور کشش ثقل کے لحاظ سے حرکت کے قوانین کی وضاحت کرتی ہے، وہیں غزہ میں طبیعیات قبضے، جارحیت اور استعمار کے لحاظ سے حرکت کے قوانین کی بھی وضاحت کرتی ہے۔

طبیعیات دان کہتے ہیں کہ (موومنٹ) حرکت خلا میں ایک  عمل ہے، جبکہ عمل، وقت کا ایک نمونہ ہے۔

قبضہ بھی اسی طرح، خلا میں ایک پیٹرن ہے. یہ اپنے آپ کو ایک ہی شکل میں بار بار ظاہر کرتا ہے، ایک مخصوص علاقے کا دعوی کرتا ہے اور اس علاقے میں تشدد کو فروغ دیتا ہے۔

مجھے احساس ہے کہ غزہ میں فزکس مختلف ہے۔

فزکس نے مجھے یہ سکھایا کہ راکٹ کی رفتار کا زمین سے ٹکراؤ کا وقت درست طریقے سے کیسے معلوم لگایا جائے۔ لیکن اس نے مجھے یہ نہیں سکھایا کہ اگر وہی راکٹ میرے گھر کو نشانہ بناۓ تو اس کا حساب کیسے لگانا ہے۔

طبیعیات نے مجھے سکھایا کہ جب کسی چیز کی کثافت اگر پانی سے کم ہوتی ہے، تو وہ سطح پر تیرتی ہے، لیکن اس نے مجھے یہ نہیں سکھایا کہ اگر ہوائی جہاز سے گرائے جانے والی امدادی سامان کو حاصل کرنا ہو تو اس تک پہنچنے کی کوشش میں ڈوبنے سے کیسے بچا جائے۔

کیا کلاسیکی قوانین صرف غزہ پر لاگو ہوتے ہیں؟ جہاں اسرائیل کی کوشش نسل کشی کی ہے یہ جنگ صرف ایک مخصوص مقصد کی ہے جو ایک ہی وقت اور ایک جگہ پر ہی بڑھ رہی ہے؟ کیا غیر یقینی کے تمام اصولوں نے فلسطین کے تشخص کے سوال اور تصور کو ختم کر دیا ہے؟

مجھے کیوں لگتا ہے کہ اکتوبر 2023 سے میری عمر میں بیس  سال کا اضافہ ہو گیا ہے، جب کہ زمین پر وقت کا اس طرح غیر معمولی اضافہ نہیں ہو سکتا؟

اب جب میں نے یہ سوالات اٹھائے ہیں، میں نے نئے دروازے کھول دیے ہیں جنہیں میں بند نہیں کر سکتا۔

زندگی اب بہت مختلف ہے کیونکہ اسرائیل نے نہ صرف میرے پروفیسرز کو  مار ڈالا بلکہ علم کو قید کردیا ایسے دروازوں کے پیچھےکہ وہ کھولے نہ جاسکیں۔

میرے پروفیسرز نے مجھے زندگی کی فزکس سکھائی۔ جبکہ دوسری طرف اسرائیل مجھے موت کی طبیعیات سیکھنے پر مجبور کر رہا ہے۔

✵✵✵

Die Physik des Todes in Gaza

 

Die Physik basiert auf Fragen.

Die Frage nach dem Ursprung des Universums.

Das Hinterfragen der Zeit.

Das Hinterfragen der Natur der Materie.

Als Physikerin in Gaza wurde mir beigebracht, Fragen zu stellen, die unser Verständnis der Welt in Frage stellen.

Als ich 2017 in die Physikabteilung der Islamischen Universität Gaza eintrat, wollte ich mir nur unser großes Universum vorstellen und die Realität erforschen, die unter der Oberfläche existiert, die subatomaren Teilchen, aus denen Leben entsteht.

Aber ich habe eine Ausbildung erhalten, die alles übertrifft, was ich mir jemals hätte vorstellen können.

Als Physikerin in Gaza ist mir klar geworden, dass dieses Fachgebiet so viel mehr als nur die Geheimnisse der Natur erklärt. Es wirft auch Fragen über mein Leben als belagerter Mensch auf, der unter der Besatzung lebt.

Während meiner ersten beiden Jahre an der Universität habe ich gelernt, dass eine gute Frage besser ist als eine geniale Antwort. Fragen öffnen Tore, Antworten schließen sie.

Und damit ich die israelische Blockade durchbrechen konnte, musste ich außergewöhnliche Fragen haben.

Spaziergang im Mondschein

In meinem dritten Studienjahr besuchte ich eine Vorlesung über Quantenphysik von Professor Sofyan Taya. Er sagte, dass wir nicht immer das Unbekannte erforschen müssen, um unser Verständnis des Universums zu erweitern.

Manchmal, so sagte er, müssen wir uns nur an die einfachsten Dinge klammern, die wir haben oder tun, wie zum Beispiel einen Spaziergang im Mondlicht.

Die Idee war, eine Verbindung zwischen uns Menschen und der Physik des Lebens herzustellen.

Im vergangenen Dezember tötete Israel Sofyan Taya und seine Familie bei einem Luftangriff auf Jabaliya im nördlichen Gazastreifen.

Als Israel die Massenevakuierung des nördlichen Gazastreifens anordnete, weigerte sich Taya, nach Süden zu fliehen. Stattdessen verließ er sein Haus in Gaza-Stadt und zog noch weiter nach Norden, zu seinem Familienhaus in Jabaliya.

Taya war nicht nur ein angesehener Professor für Physik, sondern auch der Präsident unserer Universität.

Er widmete sich seiner wissenschaftlichen Forschung ebenso hingebungsvoll wie seinen Studenten und gab sein gesamtes Wissen an sie weiter. Es war ein großer Verlust, denn sein Einfluss erstreckte sich auch auf andere Bereiche wie Ingenieurwesen und Informationstechnologie.

Die Kraft der Schwingungen

Als ich im Dezember erfuhr, dass Israel eine weitere Physikprofessorin, Khitam Elwasife, getötet hatte, war ich ähnlich erschüttert.

Sie wurde zusammen mit ihrem Ehemann, Mahmoud Abu Daf, dem ehemaligen Dekan der pädagogischen Fakultät der Islamischen Universität Gaza, getötet.

Alia Alshawwa, eine Kollegin aus dem Fachbereich Physik, erzählte mir, wie Khitam Elwasife den Weg für viele Physikerinnen in Gaza geebnet hat.

Elwasife war während meines Studiums Leiterin des Fachbereichs Physik, und ich kannte sie durch ein Sommerlager, das sie für Schüler der Sekundarstufe mitorganisiert hatte. Wir luden die Schüler in unsere Abteilung ein und arbeiteten gemeinsam an Experimenten und Projekten.

Wir nannten das Camp Creative Scientists Despite the Siege.

Ich erinnere mich, dass ich mich auf meine Präsentation vorbereitet hatte, die ich vor den Schülern halten wollte, und ich sah, wie Elwasife mich anstarrte.

Ich habe sie immer dafür bewundert, dass sie mit ihren Schülern auf einer persönlichen Ebene in Kontakt tritt. Sie fragte mich, ob ich Musik höre, um mich zu beruhigen.

Ich sagte ihr, dass dies Teil des Vortrags über Schwingungen sei, darüber, dass Schwingungen ein wichtiger Bestandteil des Lebens sind – je höher die Tonhöhe, desto näher sind wir daran, geschlossene Tore zu durchbrechen.

Besatzung ist ein Muster im Raum

Israel hat seit Dezember 2023 noch mehr Physikprofessoren getötet, darunter Hatem al-Ghamri und Ibrahim Qadoura.

Man schätzt, dass seit Oktober 95 Universitätsprofessoren getötet wurden, obwohl ich sicher bin, dass die tatsächliche Zahl höher ist.

Ich denke oft an die Worte von Sofyan Taya über die Überbrückung der Kluft zwischen der erhabenen Welt der Physik und den täglichen menschlichen Erfahrungen.

Mir kam in den Sinn, dass die Physik die Gesetze der Bewegung mit den Begriffen Impuls, Masse und Schwerkraft erklärt, während die Physik in Gaza die Gesetze der Bewegung mit den Begriffen Besetzung, Aggression und Kolonialismus erklärt.

Physiker sagen, dass Bewegung ein Muster im Raum ist, während ein Prozess ein Muster in der Zeit ist.

Die Besatzung ist dementsprechend ein Muster im Raum. Sie manifestiert sich immer wieder in denselben Formen, indem sie ein bestimmtes Gebiet beansprucht und diesem Gebiet Gewalt zufügt.

Mir ist klar, dass die Physik in Gaza anders ist.

In der Physik habe ich gelernt, wie man die Geschwindigkeit einer Rakete beim Auftreffen auf den Boden genau berechnet. Aber sie lehrte mich nicht, wie man den Fallout berechnet, wenn diese Rakete mein Haus trifft.

Die Physik lehrte mich, dass ein Gegenstand, dessen Dichte geringer ist als die von Wasser, an der Oberfläche schwimmt, wie z. B. aus Flugzeugen abgeworfene Hilfsgüterboxen. Ich habe aber nicht gelernt, dass Menschen beim Versuch, diese Hilfsgüter zu erreichen, ertrinken könnten.

Gelten die klassischen Bewegungsgesetze auch für Gaza, wo sich der aktuelle israelische Völkermordkrieg in einer bestimmten Richtung, in absoluter Zeit und absolutem Raum abspielt?

Oder hat die Unschärferelation die Palästinafrage überwunden und das Konzept der Flugbahn ausgelöscht?

Warum habe ich das Gefühl, seit Oktober 2023 um 20 Jahre gealtert zu sein, wo doch auf der Erde die Zeitdilatation nicht so bedeutend sein kann?

Nun, da ich diese Fragen aufgeworfen habe, habe ich neue Tore geöffnet, die ich nicht mehr schließen kann.

Das Leben ist anders, seit Israel meine Professoren getötet hat. Das Wissen fühlt sich hinter nicht zu öffnenden Pforten gefangen.

Meine Professoren lehrten mich die Physik des Lebens. Israel hingegen zwingt mich, die Physik des Todes zu lernen.

✵✵✵

A Física da Morte em Gaza

 

A Física é baseada no questionamento.

No questionamento da origem do universo.

No questionar o tempo.

No questionar a natureza da matéria.

Enquanto um Físico a viver em Gaza, eu fui ensinado a fazer perguntas que desafiam o nosso entendimento do mundo.

Quando me juntei ao departamento de física da Universidade Islâmica de Gaza, em 2017, tudo o que eu queria fazer era imaginar o nosso grande universo e mergulhar na realidade que existe para além da superfície; essas partículas subatómicas que formam a vida.

Mas recebi uma educação que ultrapassa tudo o que eu possa ter antecipado.

Ser um físico em Gaza fez-me perceber que esta área explica muito mais do que os mistérios da natureza. Levanta questões sobre a minha vida enquanto um indivíduo sitiado a viver sob uma ocupação.

Nos meus primeiros dois anos de universidade, aprendi que ter uma boa pergunta é melhor do que ter uma resposta genial. As perguntas abrem portais, as respostas fecham-nos.

E para eu conseguir quebrar o bloqueio israelita, teria que ter questões extraordinárias.

Andar debaixo do luar

Durante o meu terceiro ano, fui a uma aula sobre física quântica dada pelo professor Sofyan Taya. Ele disse que não tínhamos que estar sempre a explorar o desconhecido para expandir o nosso entendimento do universo.

Às vezes, dizia ele, temos só que nos agarrar àquilo que de mais simples podemos ter ou fazer, como andar debaixo do luar.

A ideia era criar uma conexão entre nós humanos e a física da vida.

Só que, neste último dezembro, Israel matou Sofyan Taya e a sua família num ataque aéreo em Jabaliya, no norte de Gaza.

Quando Israel mandou evacuar em massa o norte da faixa de Gaza, Taya recusou ir para sul. Ao invés, deixou a sua casa na cidade de Gaza e movimentou-se mais para norte, para a sua casa de família na Jabaliya.

Taya não era só um aclamado professor de física mas também o presidente da nossa universidade.

Ele era tão dedicado à sua pesquisa científica como ao seus alunos, partilhando com eles todo o seu conhecimento. Foi uma perda significativa, sendo que a sua influência se espalhava por outras áreas como a engenharia e as tecnologias de informação.

O poder da vibrações

Quando ouvi em Dezembro que Israel, mais uma vez, matara outro professor de física, desta vez Khitam Elwasife, fiquei igualmente devastado.

Ela fora morta juntamente com o seu marido, Mahmoud Abu Daf, o ex-reitor da faculdade de educação da Universidade Islâmica de Gaza.

Alia Alshawwa, também professora do departamento de física, contara-me como Khitam Elwasife tinha trilhado caminho para tantas mulheres na física em Gaza.

Elwasife tinha dirigido o departamento de física durante o meu tempo em que estudei, e conhecia-a através de um campo de verão que ela tinha conseguido criar para alunos do secundário. Convidámos os alunos para o nosso departamento e colaborámos todos em experiências e projetos.

Chamávamos a esse campo “Cientistas Criativos Apesar de Cercados”

Lembro-me que, quando estava a preparar a apresentação que planeara apresentar aos alunos, Elwasife estava a olhar para mim.

Sempre admirei como ela se conectava com os alunos a um nível pessoal. Ela perguntou-me se eu estava a ouvir música para me acalmar.

Eu disse-lhe que fazia parte da apresentação sobre vibrações, sobre como as vibrações são uma parte importante da vida – quanto mais alto o tom, mas perto estamos de escancarar os portões fechados.

Ocupação é um padrão no espaço

Israel matou mais professores de física desde dezembro de 2023, Hatem al-Ghamri e Ibrahim Qadoura entre eles.

Estima-se que 95 professores universitários tenham sido mortos desde outubro, ainda que ache que o número real seja muito maior.

Penso constantemente nas palavras de Sofyan Taya sobre criar uma ponte entre o mundo imponente da física e as experiências diárias de um ser humano.

Ocorreu-me que, enquanto que a física explica as leis do movimento em termos de momentum, massa e gravidade, os físicos em Gaza explica as leis do movimento em termos de ocupação, agressão e colonialismo.

Os físicos dizem que o movimento é um padrão no espaço, enquanto que um processo é um padrão no tempo.

A ocupação é, de forma correspondente, uma padrão no espaço. Manifesta-se das mesmas formas repetidamente, reclamando um certo território e infringindo violência nesse mesmo território.

Percebo agora que a física em Gaza é diferente.

A física ensinou-me como calcular com precisão a velocidade de um foguete assim que ele toca no chão. Mas não me ensinou a calcular a chuva radioativa se esse foguete atingisse a minha casa.

A física ensinou-me que quando a densidade de um objeto é menor que a da água, esse objeto vai flutuar à superfície, como caixas de socorro que caem de aviões. Contudo, não me ensinou que as pessoas poderiam afogar-se a tentar chegar a essas caixas.

Será que as leis de movimento clássicas aplicam-se a Gaza, onde a atual guerra genocida Israelita avança num certo caminho, num tempo e num espaço absolutos?

Ou será que o princípio da incerteza ultrapassou a questão Palestiniana e erradicou o conceito de trajetória?

Porque é que sinto que envelheci 20 anos desde outubro de 2023 quando, na Terra, a dilatação temporal não pode ser assim tão significativa?

Agora que levantei estas questões, abri novos portais que não consigo fechar.

A vida é diferente, agora que Israel matou os meus professores. O conhecimento parece encurralado atrás de portões que nunca se abrirão.

Os meus professores ensinaram-me a física da vida. Israel, por outro lado, está a forçar-me a aprender a física da morte.

✵✵✵

Fysikken av døden i Gaza

 

Fysikk er basert på undersøking.

Undersøking rundt universets opphav.

Undersøking rundt tidens natur.

Undersøking rundt materiens natur.

Som en fysiker i Gaza lærte jeg å stille de spørsmålene som utfordrer vår forståelse for verden.

Da jeg begynte på fysikkavdelingen ved Det islamske universitetet i Gaza i 2017, var alt jeg ønsket å gjøre å forestille meg vårt store univers og fordype meg i virkeligheten som ligger under det åpenbare, de subatomære partiklene som utgjør livet.

Men jeg fikk en utdannelse hinsides alt jeg hadde forventet.

Som fysiker i Gaza innså jeg at dette feltet forklarer mye mer enn bare naturens mysterier, da det reiser spørsmål om livet mitt som et beleiret individ som lever under okkupasjonen.

I løpet av de to første studieårene lærte jeg at det er bedre å ha et godt spørsmål enn å ha et genialt svar. Spørsmål åpner dører, mens svar lukker dem.

For å bryte den israelske beleiringen, må jeg ha eksepsjonelle spørsmål.

Spasertur under måneskinnet

I løpet av mitt tredje år satt jeg i en forelesning om kvantefysikk av professor Sufyan Tayeh. Han sa at vi ikke alltid trenger å granske det ukjente for å utvide vår forståelse av universet. Noen ganger må vi bare holde oss til de enkleste tingene vi har eller gjør, som å gå under måneskinnet.

Denne idéen hadde som utgangspunkt å skape et bånd mellom oss mennesker og livets fysikk.

Så, i desember i fjor, drepte Israel Sufyan Tayeh og hans familie i et luftangrep på Jabalia, nord på Gaza-stripen.

Da Israel beordret en masseevakuering av den nordlige Gaza-stripen, nektet Tayeh å rømme sørover. I stedet forlot han hjemmet sitt i Gaza-by og flyttet nordover, til familiens hjem i Jabalia.

Tayeh var ikke bare en anselig professor i fysikk, men også rektor for universitetet vårt.

Han var like hengiven til sin vitenskapelige forskning som han var til studentene, og delte alt han eide av kunnskap med dem. Det var et stort tap siden hans innvirkning nådde til andre felt som ingeniørfag og IT.

Vibrasjonskraft

Da jeg igjen hørte i desember at Israel hadde drept en annen fysikkprofessor, Khitam El-Wasifi, ble følelsene mine knust igjen. De myrdet henne sammen med mannen hennes, Mahmoud Abu Daff, den tidligere dekanen ved fakultetet for utdanning ved Det islamske universitetet i Gaza.

Alia Shawa, en medprofessor ved fysikkavdelingen, fortalte meg hvordan Khitam El-Wasifi banet veien for mange kvinnelige fysikere i Gaza.

El-Wasifi var leder for fysikkavdelingen under studieløpet mitt, og jeg var glad for å bli kjent med henne på en sommerleir jeg var med på å organisere for jenter som gikk på videregående skole. Vi inviterte disse elevene til avdelingen vår og samarbeidet om å utføre eksperimenter og prosjekter.

Vi kalte leiren «Kreative forskere til tross for beleiringen».

Jeg husker, da jeg gjorde i stand presentasjonen jeg skulle holde for elevene, at jeg så El-Wasifi stirre på meg.

Jeg har alltid beundret måten hun får kontakt med elevene sine på et personlig nivå. Hun spurte meg om jeg hørte på musikk for å roe meg ned.

Jeg fortalte henne at det var en del av presentasjonen om vibrasjoner, og om hvordan vibrasjoner er en viktig del av livet – jo høyere tonehøyde, jo mer nærmer vi oss å bryte gjennom lukkede porter.

Okkupasjon er et mønster i rommet

Israel har drept flere fysikkprofessorer siden desember 2023, inkludert Hatem El-Ghamri og Ibrahim Qaddoura.

Det er anslått at 95 universitetsprofessorer har blitt drept siden oktober, selv om jeg er sikker på at det reelle tallet er høyere.

Jeg tenker ofte på ordene til Sufyan Tayeh, om å tette smutthullet mellom fysikkens sublime verden og hverdagslige menneskelige erfaringer.

Det gikk opp for meg at mens fysikk forklarer bevegelseslovene i form av momentum, masse og tyngdekraft, forklarer fysikk i Gaza bevegelseslovene i form av okkupasjon, aggresjon og kolonialisering.

Fysikere sier at bevegelse er et mønster i rom, mens prosess er et mønster i tid.

På samme måte er okkupasjon et mønster i rommet.

Den manifesterer seg i de samme formene om og om igjen: okkupasjonen hevder kontroll over et bestemt territorium og utøver vold på det territoriet. Jeg innser at fysikk i Gaza er annerledes.

Fysikk lærte meg hvordan jeg nøyaktig kan beregne hastigheten til et missil når det treffer bakken. Men den lærte meg ikke hvordan jeg skulle beregne konsekvensene hvis det missilet siktet mot huset mitt.

Fysikk lærte meg at når tettheten til en gjenstand er mindre enn tettheten til vann, vil den flyte på overflaten, som hjelpeboksene som de dytter ned fra fly. Den lærte meg ikke at folk kan drukne om de skulle prøve å nå denne hjelpen.

Gjelder de klassiske bevegelseslovene for Gaza, der Israels nåværende tilintetgjørelseskrig skrider frem på en bestemt vei, i ubestemt tid og rom?

Eller har prinsippet om usikkerhet overvunnet det palestinske spørsmålet og eliminert konseptet bane?

Hvorfor føler jeg at jeg har blitt 20 år eldre siden oktober 2023, mens tidsutvidelsen på jorden ikke kunne ha økt til de grader?

Nå som jeg har stilt disse spørsmålene, har jeg åpnet nye dører som jeg ikke kan lukke.

Livet er annerledes nå som Israel har myrdet lærerne mine. Jeg føler at kunnskap er fanget bak porter som ikke kan åpnes.

Lærerne mine lærte meg livets fysikk. Israel tvinger meg derimot til å lære meg dødens fysikk.

✵✵✵

La fisica de la muerte en Gaza

 

La física se basa en el cuestionamiento.

Cuestionar el origen del universo.

Cuestionar el tiempo.

Cuestionar la naturaleza de la materia.

Como físico afincado en Gaza, me han enseñado a hacer preguntas que cuestionan nuestra comprensión del mundo.

Cuando me incorporé al departamento de física de la Universidad Islámica de Gaza en 2017, lo único que quería era imaginar nuestro gran universo y ahondar en la realidad que existe bajo la superficie, esas partículas subatómicas que forman la vida.

Pero he recibido una educación que supera todo lo que podría haber previsto.

Ser físico en Gaza me ha hecho darme cuenta de que este campo explica mucho más que los misterios de la naturaleza. También me plantea preguntas sobre mi vida como individuo asediado que vive bajo la ocupación.

A lo largo de mis dos primeros años en la universidad, aprendí que tener una buena pregunta es mejor que tener una respuesta genial. Las preguntas abren puertas; las respuestas las cierran.

Y para que yo pudiera romper el bloqueo israelí, necesitaría tener preguntas extraordinarias.

Caminando bajo la luz de la luna

Durante mi tercer año, asistí a una conferencia sobre física cuántica del profesor Sofyan Taya. Dijo que no siempre tenemos que explorar lo desconocido para ampliar nuestra comprensión del universo.

A veces, dijo, sólo tenemos que aferrarnos a las cosas más sencillas que tenemos o hacemos, como caminar bajo la luz de la luna.

La idea era crear una conexión entre nosotros, los humanos, y la física de la vida.

Entonces, el pasado diciembre, Israel mató a Sofyan Taya y a su familia en un ataque aéreo sobre Jabaliya, al norte de Gaza.

Cuando Israel ordenó la evacuación masiva del norte de la Franja de Gaza, Taya se negó a huir hacia el sur. En lugar de ello, abandonó su casa en la ciudad de Gaza y se trasladó aún más al norte, a la casa de su familia en Jabaliya.

Taya no sólo era un distinguido profesor de física, sino también el presidente de nuestra universidad.

Estaba tan dedicado a su investigación científica como a sus alumnos, con los que compartía todos sus conocimientos. Fue una pérdida importante, ya que su influencia se extendió a otros campos, como la ingeniería y la informática.

El poder de las vibraciones

Cuando en diciembre volví a oír que Israel había matado a otra profesora de física, Khitam Elwasife, me sentí igualmente desolado.

La mataron junto con su marido, Mahmoud Abu Daf, ex decano de la Facultad de Educación de la Universidad Islámica de Gaza.

Alia Alshawwa, profesora del departamento de física, me contó que Khitam Elwasife abrió el camino a muchas mujeres físicas de Gaza.

Elwasife había sido directora del departamento de física durante mis estudios, y yo la conocí a través de un campamento de verano que ella había ayudado a organizar para estudiantes de secundaria. Invitamos a los estudiantes a nuestro departamento y colaboramos en experimentos y proyectos.

Llamamos al campamento Científicos creativos a pesar del asedio.

Recuerdo que estaba preparando la presentación que iba a hacer a los alumnos y vi que Elwasife me miraba fijamente.

Siempre he admirado su conexión personal con los alumnos. Me preguntó si estaba escuchando música para calmarme.

Le dije que era parte de la presentación sobre las vibraciones, sobre cómo las vibraciones son un componente importante de la vida: cuanto más alto es el tono, más cerca estamos de atravesar las puertas cerradas.

La ocupación es un patrón en el espacio

Israel ha asesinado a más profesores de física desde diciembre de 2023, Hatem al-Ghamri e Ibrahim Qadoura entre ellos.

Se calcula que 95 profesores universitarios han sido asesinados desde octubre, aunque estoy seguro de que la cifra real es mayor.

A menudo pienso en las palabras de Sofyan Taya sobre tender puentes entre el elevado mundo de la física y las experiencias humanas cotidianas.

Se me ocurre que mientras la física explica las leyes del movimiento en términos de impulso, masa y gravedad, la física en Gaza explica las leyes del movimiento en términos de ocupación, agresión y colonialismo.

Los físicos dicen que el movimiento es un patrón en el espacio, mientras que un proceso es un patrón en el tiempo.

La ocupación es, en consecuencia, un patrón en el espacio. Se manifiesta en las mismas formas repetidamente, reclamando un territorio determinado e infligiendo violencia en ese territorio.

Me doy cuenta de que la física en Gaza es diferente.

La física me enseñó a calcular con precisión la velocidad de un cohete cuando impacta contra el suelo. Pero no me enseñó a calcular la lluvia radiactiva si ese cohete apuntaba a mi casa.

La física me enseñó que cuando la densidad de un objeto es menor que la del agua, flota en la superficie, como las cajas de ayuda lanzadas desde los aviones. No me enseñó que la gente podría ahogarse intentando alcanzar esa ayuda.

¿Se aplican las leyes clásicas del movimiento a Gaza, donde la actual guerra genocida israelí avanza por un camino determinado, en el tiempo y el espacio absolutos?

¿O el principio de incertidumbre ha superado la cuestión palestina y erradicado el concepto de trayectoria?

¿Por qué siento que he envejecido 20 años desde octubre de 2023, cuando, en la Tierra, la dilatación del tiempo no puede ser tan significativa?

Ahora que he planteado estas preguntas, he abierto nuevas puertas que no puedo cerrar.

La vida es diferente ahora que Israel ha matado a mis profesores. El conocimiento se siente atrapado tras puertas que no se pueden abrir.

Mis profesores me enseñaron la física de la vida. Israel, en cambio, me obliga a aprender la física de la muerte.

✵✵✵

La Fisica della Morte a Gaza

 

La fisica si fonda sull’interrogazione.

L’interrogazione sull’origine dell’universo.

L’interrogazione sul tempo.

L’interrogazione sulla natura della materia.

Come fisico di stanza a Gaza, mi è stato insegnato a formulare interrogativi che sfidano la nostra comprensione del mondo.

Quando sono entrato a far parte del dipartimento di fisica dell’Università islamica di Gaza nel 2017, ciò che desideravo fare era immaginare il nostro grande universo e approfondire la realtà che esiste sotto la superficie, quelle particelle subatomiche che formano la vita.

Ma ho ricevuto un’educazione che supera tutto ciò che avrei mai potuto prevedere.

Essere un fisico a Gaza mi ha fatto capire che questo campo spiega molto di più dei misteri della natura: solleva domande sulla mia vita di individuo assediato che vive sotto occupazione.

Durante i miei primi due anni all’università, ho imparato che avere una buona domanda è meglio che avere una risposta geniale. Le domande aprono i cancelli, le risposte li chiudono.

E per rompere il blocco israeliano, avrei dovuto avere domande straordinarie.

Camminare al chiaro di luna

Durante il terzo anno ho assistito a una lezione di fisica quantistica tenuta dal professore Sofyan Taya. Il professore disse che non è sempre necessario esplorare l’ignoto per ampliare la nostra comprensione dell’universo.

A volte, disse, basta aggrapparsi alle cose più semplici che abbiamo o che facciamo, come camminare al chiaro di luna.

L’idea era quella di creare una connessione tra noi esseri umani e la fisica della vita.

Poi, lo scorso dicembre, Israele ha ucciso Sofyan Taya e la sua famiglia in un attacco aereo su Jabaliya, nel nord di Gaza.

Quando Israele ha ordinato l’evacuazione di massa del nord della Striscia di Gaza, Taya si è rifiutato di fuggire verso sud, ha lasciato la sua casa a Gaza City e si è trasferito ancora più a nord, nella casa di famiglia a Jabaliya.

Taya non era solo un illustre professore di fisica, ma anche il presidente della nostra università.

Si dedicava tanto alla ricerca scientifica quanto ai suoi studenti, condividendo con loro tutte le sue conoscenze. È stata una perdita importante, la sua influenza si estendeva anche in altri campi, come l’ingegneria e l’informatica.

Il potere delle vibrazioni

Sono rimasto altrettanto sconvolto allo scoprire che a diecembre Israele ha ucciso Khitam Elwasife, un’altra professoressa di fisica.

È stata uccisa insieme al marito, Mahmoud Abu Daf, ex preside della facoltà di scienze dell’educazione dell’Università islamica di Gaza.

Alia Alshawwa, una collega insegnante del dipartimento di fisica, mi ha raccontato come Khitam Elwasife aprí la strada a molte donne fisiche di Gaza.

Elwasife era stata direttrice del dipartimento di fisica durante i miei studi e la conobbi grazie a un campo estivo per gli studenti della scuola secondaria che contribuí ad organizzare. Invitammo il corpo studenti del nostro dipartimento e collaborammo a esperimenti e progetti.

Chiamammo il campo “Scienziati creativi nonostante l’assedio”.

Ricordo che stavo preparando la presentazione che avrei dovuto tenere di fronte agli studenti e vidi Elwasife che mi fissava.

Ho sempre ammirato il legame personale che Elwasife instaturave con gli studenti. Mi chiese se stavo ascoltando la musica per calmarmi.

Le dissi che faceva parte della presentazione sulle vibrazioni, su come le vibrazioni siano una componente importante della vita: più alto è il tono, più siamo vicini a sfondare i cancelli chiusi.

L’occupazione è un modello nello spazio

Dal dicembre 2023 Israele ha ucciso altri membri della facoltà di fisica, tra cui i professori Hatem al-Ghamri e Ibrahim Qadoura.

Si stima che da ottobre siano stati uccisi 95 professori universitari, anche se sono sicuro che la cifra reale sia più alta.

Penso spesso alle parole di Sofyan Taya quando parla di colmare il divario tra il mondo elevato della fisica e le esperienze umane quotidiane.

Mi è venuto in mente che mentre la fisica spiega le leggi del moto in termini di quantità di moto, massa e gravità, a Gaza la fisica spiega le leggi del moto in termini di occupazione, aggressione e colonialismo.

I fisici dicono che il movimento è un modello nello spazio, mentre un processo è un modello nel tempo.

Di conseguenza, l’occupazione è un modello nello spazio. Si manifesta ripetutamente nelle stesse forme, rivendicando un certo territorio e infliggendovi violenza.

Mi rendo conto che la fisica a Gaza è diversa.

La fisica mi ha insegnato a calcolare con precisione la velocità di un razzo quando colpisce il suolo. Ma non mi ha insegnato a calcolare le ricadute se quel razzo avesse colpito la mia casa.

La fisica mi ha insegnato che quando la densità di un oggetto è inferiore a quella dell’acqua, esso galleggerà sulla superficie, come le scatole di aiuti lanciate dagli aerei. Non mi ha insegnato che le persone potrebbero annegare cercando di raggiungere quegli aiuti.

Le leggi classiche del moto si applicano a Gaza, dove l’attuale guerra genocida israeliana avanza segundo un certo percorso, in tempo e spazio assoluti?

Oppure il principio di incertezza ha superato la questione palestinese e ha sradicato il concetto di traiettoria?

Perché mi sembra di essere invecchiato di 20 anni dall’ottobre del 2023, quando sulla Terra la dilatazione temporale non può essere così significativa?

Ora che ho sollevato questi interrogtivi, ho aperto nuove porte che non posso chiudere.

La vita è diversa ora che Israele ha ucciso i miei professori. La conoscenza si percepisce come intrappolata dietro cancelli non apribili.

I miei professori mi hanno insegnato la fisica della vita. Israele, invece, mi sta costringendo a imparare la fisica della morte.

✵✵✵

This text was translated to Italian by Collectivo IN Palestina, to Arabic by Jessika Khazrik and to Spanish by FICCIÓN DE LA RAZÓN. After posting the first batch of translation, we were contacted by several coes from our community offering to translate it to more languages.

We wholeheartedly thank Maria Masood for the Urdu translation, Student Coalition Berlin and Not in Our Name TU for the German translation, Odete for the Portuguese and Amika Elfendi for the Norwegian.

Webscore

Generator

مولد كهربائي

×